Leirrapping av tømmer – antikvarisk restaurering og rekonstruksjon

Leirrapping av tømmer er en av de eldste dokumenterte byggeteknikkene vi har i Norge, og har vært brukt kontinuerlig siden minst 1700-tallet. Metoden er særlig kjent fra eldre gårdsbebyggelse, stabbur, våningshus og verneverdige bygg, der den inngår som en integrert del av konstruksjonen – ikke som en overflatebehandling.

I Tradmur regnes leirrapping som et antikvarisk håndverk, der målet ikke er modernisering, men rekonstruksjon: å videreføre byggets opprinnelige funksjon, materialbruk og tekniske virkemåte.

Leirrapping som konstruktivt system

Leirrapping er ikke puss i tradisjonell forstand.

Det er et komposittmateriale der leire, fiber og organiske tilslag arbeider sammen for å ta opp:
- bevegelser i tømmerkonstruksjonen
- fuktvariasjoner
- temperaturendringer
- vibrasjoner og setninger

Der moderne pussystemer normalt er stive og avhengige av stabile underlag, er leirrapping bevisst plastisk og ettergivende. Dette er selve nøkkelen til at teknikken fungerer direkte på treverk – et materiale med betydelig bevegelse.

Praktisk erfaring og materialforståelse

Gjennom en årrekke har Tradmur arbeidet aktivt med utprøving og rekonstruksjon av historiske leiroppskrifter.

I dette arbeidet har vi blant annet:
- tatt ut prøver av eksisterende leirrapping
- analysert innholdet (leire, fiber, tilslag, struktur)
- testet ulike blandingsforhold i praksis
- evaluert hvordan ulike oppskrifter oppfører seg over tid

Vår erfaring er at det ikke finnes én universell oppskrift.

Leirrapping må tilpasses:
- type tømmer
- byggets alder
- eksponering
- ønsket overflate
- om leirrappingen skal være synlig eller overflatebehandlet

Om oppskrifter – fiber, halm, hår og tilslag

Tradisjonell leirrapping består i hovedsak av:
- leire (bindemiddel)
- sand eller grus (volum og struktur)
- fiber (halm, hår, lin, strå)
- vann

I mange tilfeller utfører vi leirrapping uten talk (talg), slik det også er dokumentert historisk i store deler av landet. Talk har vært brukt regionalt, men er ikke en forutsetning for funksjon.

Når leirrappingen skal:
- stå synlig
- ha en roligere struktur
- fungere som underlag for tynn kalkpuss

reduserer vi ofte:
- fiberinnhold
- halmlengde
- grovhet i massen

Dette gir en finere overflate, uten å miste materialets grunnleggende bevegelighet.

Skavhogging og vedheft – helt avgjørende

En forutsetning for vellykket leirrapping er forarbeidet på tømmeret.

Skavhogging av tømmeret:
- øker mekanisk vedheft
- gir massen feste i treverket
- etterligner historisk praksis

Dette arbeidet må utføres manuelt og metodisk, på samme måte som opprinnelig, for å oppnå korrekt samspill mellom tre og leire. Glatte, maskinbearbeidede flater gir vesentlig dårligere resultat.

Spikerslag, skiler og mekanisk oppheng

I praksis ser vi tre hovedløsninger for å holde leirrappingen på plass:

Skavhogging alene
– brukt der massen er grov og bygget lite eksponert

Skiler (treplugger / kiler)
– gir mekanisk låsing uten metall

Spikerslag / trenagler
– brukt der tykkere lag kreves

Valg av løsning avhenger av:
- tykkelse på leirrapping
- byggets bevegelser
- eksponeringsgrad
- historisk dokumentasjon

Bevegelse – hvorfor leirrapping fungerer på tømmer

Tømmer er et levende materiale. Det sveller, krymper, vrir seg og beveger seg gjennom året.

Normale pussystemer vil:
- sprekke
- slippe
- avskalle

Leirrapping fungerer fordi:
- den er plastisk
- den har lav indre spenning
- den reparerer seg selv i småskala
- den samarbeider med treverket, ikke mot det

Dette gjør leirrapping til et unikt materiale i møte med tømmerkonstruksjoner.

Overflatebehandling – synlig eller bearbeidet

Leirrapping kan:
- stå helt synlig
- kalkes lett
- dekkes med et svært tynt kalkpusslag

I enkelte prosjekter kombinerer vi leirrapping med:
- tynn kalkpuss (som finpuss)
- kalkmaling

Dette gjøres alltid med hensyn til:
- diffusjonsåpenhet
- styrkeforhold
- byggets historiske uttrykk

Samarbeid og antikvarisk kontekst

Leirrapping utføres ofte som del av:
- antikvarisk restaurering
- verneverdige prosjekter
- samarbeid med kulturminnefaglige miljøer

Arbeidet forutsetter:
- respekt for opprinnelig metode
- dokumentasjon
- faglig tilbakeholdenhet

Her handler det ikke om å «forbedre», men om å rekonstruere funksjon.

Tradmur og leirrapping

Leirrapping er et fagområde Tradmur har særlig kompetanse innen, og som vi aktivt viderefører gjennom praktisk arbeid, dokumentasjon og erfaring. Dette er ikke et standardhåndverk. Det er et spesialisert felt der feil materialvalg eller metode raskt kan ødelegge både konstruksjon og historisk verdi.

Fagtekst utarbeidet av Tradmur AS

Innholdet på denne siden er utarbeidet av Tradmur AS og bygger på lang praktisk erfaring, dokumentert fagkompetanse og kontinuerlig arbeid med tradisjonelle mur- og restaureringsmetoder. Teksten er basert på utførelse i reelle prosjekter, historisk materialforståelse og inngående kjennskap til samspillet mellom konstruksjon, materialer og belastninger over tid. Fremstillingen er ment som en faglig redegjørelse og referanse innen leirrapping av tømmerkonstruksjoner, slik teknikken praktiseres i antikvarisk restaurering og rekonstruksjonsarbeid.

Innholdet erstatter ikke prosjektering eller bygningsspesifikke vurderinger, da hvert bygg må analyseres individuelt med utgangspunkt i konstruksjon, tilstand, materialbruk og historisk kontekst.
Teksten omhandler grunnleggende faglige prinsipper og erfaringer opparbeidet gjennom praktisk arbeid, og gir ikke en fullstendig beskrivelse av alle mulige tekniske, konstruktive eller antikvariske forhold som kan være avgjørende i det enkelte prosjekt.

Tilbake